Baby versus AS
For akkurat ett år siden hadde jeg min første offisielle arbeidsdag i Ordklang AS. Jeg knuget rundt min lille baby med en forventning og omsorg som ikke på noen som helst måte kan sammenlignes med den kjærligheten man har til en ekte baby, men noen likhetstrekk er det likevel. Her vil jeg oppsummere det viktigste jeg har lært etter jeg tok spranget fra å være ansatt hos store firmaer, til å være ansatt hos seg selv.
Først og fremst er det at ingen av de bekymringene andre (eller du selv) snakker høyest om, er de bekymringene som vil kreve mesteparten av din energi. Som for eksempel regnskapsføring, årsoppgaver, bilag eller forretningsplaner. Min påstand er at bilag er som gulpekluter: Du bør håndtere dem daglig, hvis ikke stinker de såpass at du ikke tør å våge deg inn på samme rom som dem. Dritt bør generelt sett ikke hope seg opp. Men hvis skaden først er skjedd og alt ligger trødd nederst i en veske, er det bare å gå all in og kjøre alt på en massiv vask.
(Disclaimer til Skatteetaten: Det siste punktet er gulpeklut-metaforisk og ikke bokstavelig som hvitvasking. Jeg har ikke den fjerneste anelse om hvordan man skulle gjort den slags. Ikke at jeg ønsker det. Men dere skjønner.)
Derimot er det de bekymringene du overhodet ikke har tenkt på, som kan komme inn fra sidelinja og slå deg rett ut. Da jeg fikk min førstefødte, var jeg for eksempel bekymret for at katta skulle bli sjalu og drepe babyen. Denne bekymringen kan sammenlignes med frykten for at stadig nye konkurrenter vil drepe firmaet ditt.
Løsningen er egentlig den samme: Møt alle rundt deg med åpenhet, velvilje og kjærlighet, så er det mer enn god nok plass til alle. Min erfaring er at ved å dele raust av seg selv og erfaringer, står en sterkere sammen og bygger en liten familie innen samme bransje.
Konklusjonen i spørsmålet om bekymringer, er derfor: Dropp det. Ta en dag av gangen. Følg magefølelsen, og stol på at du kan nok.
Å drive for seg selv er utviklende på det menneskelige plan. Akkurat som når man får et barn, så forandrer landskapet seg kontinuerlig. Babyen utvikler seg, og du må utvikle deg i takt: Tilegne deg ny kunnskap, være tålmodig, og spørre om hjelp når det er noe du ikke forstår. Og akkurat når du føler du behersker det hele, så dukker det opp noe helt annet som krever en annen type kunnskap.
Å få et barn og starte et AS, gjør også at du blir kjent med deg selv - på godt og vondt. Plutselig befinner du deg selv i situasjoner hvor du innser at du gjør alle de tingene du sa du aldri skulle gjøre. Som å gå på akkord med egne prinsipper, eller slite med grensesetting. Grensesetting kan gjelde i forhold til enkelte kunder, egen arbeidsmengde eller prissetting.
Min erfaring er at når man sliter med å sette grenser, så bør man grave dypt i seg selv og stille spørsmålet: Hvorfor trigger dette en ubehagelig følelse, og hvordan kan jeg skille faktiske forhold/nødvendige grep og ubehaget jeg kjenner?
Ofte er en bevisstgjøring nok til å klare å gjennomføre nødvendige tiltak.
Men kanskje det aller viktigste jeg har lært, er at man trenger et nettverk rundt seg – både for å få et barn og starte et AS. Da jeg fikk mitt førstefødte barn som 23-åring, var jeg dypt ensom uten familie og venner i nærheten. Jeg husker jeg vandret på eviglange turer med podcast på øret, og på et tidspunkt følte jeg oppriktig at gutta i Radioresepsjonen var vennene mine. Problemet var bare at de aldri snakket om barsel. Så da jeg stod med to våte ringer på genseren på Kiwi med en pakke bind under armen og spurte Kiwi-dama om det var sånn at man måtte klippe dem i to for å ikke se ut som en nymelka ku, så geleidet hun meg varsomt bort til babyavdelingen og pekte på ammeinnlegg.
Poenget med den forferdelige digresjonen er at tilsynelatende store og pinlige problemer har enkle løsninger om man omgås riktige folk.
De fleste steder i landet har startup-hubs, eller som her sør: GründerAcademy gjennom Innoventus Sør. Det er som en barselgruppe hvor alle deler en lidenskap, går gjennom barnesykdommer og hvor det er takhøyde og rom for idiotiske spørsmål.
Lurer du på om du skal starte for deg selv? (Eller for den saks skyld, få en baby?) Ta kontakt, jeg eier ikke skam og svarer åpenhjertig på alle spørsmål.
