Profilbilde av innehaver Liv i sort drakt med hendene henslengt over kneet, smilende inn i kamera-

Lidenskapen.

Hvem står bak Ordklang?

Jeg heter Liv Eva Kirkesæther, er født og oppvokst i Lofoten, og har bodd i Lillesand siden 2006. Her bor jeg med to barn, to katter og en hel del planter.

Mitt første minne av at jeg ville fortelle historier, var fra barnehagealder. Jeg brukte fritiden på å skrive dramatiske historier om hester og katter, og stiftet dem sammen i små bøker. Senere ga min mor meg en skrivemaskin av den gamle typen med rettetast, og sa: “Du er visst en skriver, du.”

Jeg tror på å leve av det man brenner for. Lenger ned kan du lese mer om hva jeg har av utdanning, resultater og erfaring, og følge lenker med konkrete arbeider.

Jakten.

Jeg kaller meg en historiejeger. Det er fordi de beste historiene krever tålmodighet, kunnskap og erfaring. Målet er å treffe midt i hjertet.

Etter jeg ble utdannet TV-journalist fra Høgskulen i Volda, jobbet jeg for NRK i Kristiansand fra 2007-2018.

Her var jeg videojournalist, vaktsjef, programleder og lidenskapelig skrivende, noe som førte til både Sørlandets pressepris i 2017 med gode kollegaer, samt nominasjon for en serie om nettverkssalg året etter.

Foto: Thomas Sommerset (gjengitt med tillatelse)

Liv holder hummer

Verdiene.

Fra 2019-august 2022 har jeg jobbet som kommunikasjonsrådgiver for Havforskningsinstituttet.

Arbeidet har blant annet bestått i å skrive nyhetssaker for hi.no, innsalg og medietrening, samt å jobbe i kulissene med kronikker.

Disse årene og kunnskapen fra HI har vært en viktig drivkraft og motivasjon for å fortelle historier om bærekraft og miljø.

Kattunge på skrivebord, med papirer, penn og en tom kaffekopp med Bernt- og Erling-motiv.

Fantasien.

I skrivende stund har jeg jobbet i fire år med en krimroman med handling fra både Sørlandet og Lofoten. I 2018 og 2019 kom jeg inn på Cappelen Damms Krimforfatterskole. Det siste året har jeg jobbet med redaksjonell oppfølging av en erfaren redaktør ved et stort forlag. Målet er å skape en historie som setter spor. Samtidig er det lærerikt å selv være gjenstand for kritisk evaluering - på den måten holder jeg meg skjerpet og blir dyktigere til å evaluere både eget og andres arbeid.