Snøfokk og lykkekick
Et av mine tydeligste barndomsminner, er fra jeg var ca syv år gammel. Med skrekkblandet fryd lå jeg gjemt under kjøkkenbordet – med et øye ut av vinduet, så jeg naboens tak flakse over myra og mot havet. (Oppvokst i Lofoten er dette neppe ett konkret minne, men snarere en rekke episoder som har blitt sauset sammen.) Fortsatt kan jeg huske den skambelagte lykkefølelsen av unntakstilstand. Skolen er stengt! Skalk alle luker, og hold deg godt fast i lyktestolpen så du ikke flyr på havet selv.
Åh, søte glede. Kanelboller og knirkende takbjelker.
Kontrasten var derfor stor da jeg nå plutselig befant meg balende utenfor huset første nyttårsdag. Bannskapen lå ytterst på tungespissen, sammen med øvrig eder og galle. En vesentlig forskjell på å være barn og voksen, er at man som voksen tenker på forsikringer og ansvar formulert med liten skrift.
Men så besluttet jeg å omfavne unntakstilstanden. Med snø opp til kjakene så jeg meg selv liksom utenfra: Halvveis dandert på snøskuffa som en gigantisk mage-truge, med mål om å grave løs hva som helst som er dyrest rundt veggene. Langt under meg var bambushekken og ga Noas ark-vibber. Snøfokken traff midt i fleisen, og jeg kapitulerte i elingen. Jeg fikk rett og slett et lykkekick.
La det være sagt: Jeg har medfølelse med alle som står fast på E18, med butikkene som holder stengt og de som trenger hjemmesykepleie og øvrig hjelp.
Men kanskje er det når vi alle blir isolerte at vi faktisk ser hverandre. For da jeg gikk på min lokale matbutikk i ettermiddag, la jeg merke til noe annerledes. Folk snakket med hverandre. Han som har spurt meg om jeg vil ha pose og kvittering de siste syv-åtte årene, la ut om da han kom til Norge fra Somalia i 2003. Han landet på Kjevik i en snøstorm ala denne, og det glemmer han aldri. Før jeg visste ordet av det, snakket vi om skolesystemet i Somalia.
På veien hjem så jeg unger som var ute og lekte. Massevis av dem. Ikke foran skjerm, men med hverandre.
Da slo det meg. Kanskje er det ikke fokken jeg savner, men flokken. Mitt håp for 2024 er at vi ikke trenger unntakstilstander for å oppleve det.
Godt nyttår!
